Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg og familien min har nå lest svaret til varaordfører Jo Gytri i Svalbardposten forrige onsdag.
Vi hadde egentlig tenkt å avslutte saken etter vårt forrige innlegg. For oss opplevdes det som om debatten hadde låst seg, og at det ikke var noe ønske om å høre på eller lære av de erfaringene vi har gjort oss gjennom fire år med denne saken.
Derfor er vi både skuffet og ganske sjokkert over tonen og holdningene som blir vist mot oss – særlig når vi egentlig er «ufrivillig» dratt inn i avisspaltene. Det var Svalbardposten som selv tok tak i saken, hvoretter vi senere måtte svare Gytri fordi saken og oss gjentatte ganger ble fremstilt feil, unyansert og respektløst ovenfor oss.
Det vi ønsket å løfte frem, var et problem som vi også vet at flere andre har opplevd: Mangelfulle arkiver, både i Longyearbyen og i Riksarkivet i Tromsø, har skapt vanskeligheter for flere enn oss.
Oppfattes uriktig
Gjennom denne fire år lange prosessen trodde vi at noen hos myndighetene ville forstå at saken vår måtte vurderes etter de reglene som gjaldt da hytta ble søkt om og godkjent. Og ikke etter dagens regler. Og ikke minst at lokale myndigheter ville ha tillit til erklæringen fra tidligere byggesaksansvarlig, som jobbet med dette i over 25 år (i Longyearbyen).
I sin erklæring skrev han tydelig at han hadde mottatt søknad, behandlet den, godkjent hytta, vært på befaring flere ganger og konstatert at alt var i orden etter praksis den gangen. Han ble selv overrasket over at vi måtte søke på nytt. Han ble enda mer overrasket over avslaget. Han skrev:
«Jeg mottok og behandlet søknaden til (navn opprinnelig eier) i 1996/1997. Saken ble behandlet mer grundig enn det som var vanlig, med høring til Store Norske og Vilt og Naturvernutvalget. Det ble også foretatt en vurdering av rasfaren i området.
Undertegnede var på befaring på tomten i 1999. Da var hyttas bygningskropp og terrasse ferdig bygget.
Terrassen var en integrert og selvfølgelig del av bygget og følgelig godkjent etter daværende retningslinjer og praksis Det synes unaturlig at denne (terrassen) nå bokstavelig talt skal «løsrives» fra bygget.»
Likevel fikk vi avslag og måtte søke på nytt, idet Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren mente at hytta ikke var dokumentert omsøkt og godkjent, og manglet ferdigattest. Det var først da vi tok kontakt med advokat. Vi opplever at Gytri er kritisk til at vi gjorde dette, når han setter oss i bås med en ressurssterk elite. Det samme gir han uttrykk for i sitt første innlegg om saken, hvor han uttrykker seg slik:
« … Det er også både mer effektivt og billigere enn å forsøke å prosedere en sak gjennom advokat i lokalavisa».
Det oppfattes som et unødvendig stikk og samtidig uriktig.
Departementet var til slutt enig med oss om at det ikke var krav om ferdigattest før 1998, og at saken kunne ha vært behandlet etter de gamle reglene. Dersom ikke grunneier hadde krevd ferdigattest som en følge av Longyearbyen lokalstyres manglende kjennskap til tidligere regler.
Dette er årsaken til av vi ble sendt inn i et nytt søknadsløp, basert på at hytta måtte behandles etter dagens regler.
Vi forsøkte flere ganger å forklare at saken var i orden etter de gamle reglene og slik de faktisk ble praktisert. Men det ble ikke lyttet til. Derfor tok vi til slutt kontakt med lokalpolitikerne. Mange av dem kjente både tidligere eier og tidligere saksbehandler, og hvordan systemet fungerte den gangen. Når arkivene er borte, må man vel kunne stole på en av de mest erfarne ansatte som skriftlig bekrefter hvordan saken ble behandlet?
Ikke poenget i vår sak
Det som har vært vanskelig for oss, er at erklæringen hans aldri er blitt tillagt noen verdi. Den har rett og slett ikke blitt nevnt. Myndighetenes svar har i hovedsak vært: Hvis dere ikke kan legge frem søknad og byggetillatelse, så er bygget ulovlig.
Når Gytri fremstiller dette som et forsøkt på å påvirke politikerne i strid med fakta, eller som uttrykk for at «ressurssterke enkeltpersoner» forsøker å tegne et bilde av et firkantet byråkrati, så bidrar ikke dette til en opplys debatt. Hvem skal tørre å ta til orde når man kan risikere å møte slike ord fra varaordfører?
I et lite samfunn er det særlig viktig at folkevalgte er varsomme med karakteristikker av enkeltpersoner/familier som benytter lovlige kanaler for å få svar på uavklarte spørsmål.
Vi må også få lov til å stille spørsmål til at varaordfører, som i dag ikke har noen lovgivende rolle, uttaler seg så skråsikkert om lovverket og hvordan dette skal forstås, når han selv har skrevet at han har utfordringer med å dokumentere lovligheten av egen hytte.
Hvorfor skal han behandles annerledes enn oss, så lenge vi har klare bevis på at terrassen var omsøkt, godkjent og ferdigstilt i 1999, lenge før vi overtok hytta? Når man innehar flere roller i samme debatt, bør han være litt mer bevisst på fakta, objektivitet og rolleforståelse.
Jeg må også få legge til at jeg har inviterte Longyearbyen lokalstyre to ganger på befaring slik at de selv kunne se hvor ferdig hytta egentlig var. Dette ble avvist begge ganger dessverre.
Gytri endrer nå også forklaring fra at hytta var ulovlig til at «byggetillatelser ikke varer evig». Men det er jo ikke poenget i vår sak. Selv om hytta manglet noe arbeid både ute og inne, var den ferdig slik det ble praktisert av Store Norske og Svalbard Samfunnsdrift før 2003. Det var jo da også klart at hytta var tatt i bruk, selv om den i 2022 hadde stått tom i flere år.
Jeg fant ellers en høyesterettsdom fra 2025, der en mann skulle bygge bolig til seg, fra 2002 til 2014, og var bare ferdig med grunnmuren da kommunen mente tillatelsen var bortfalt. Han tok saken helt til Høyesterett, og fikk rett. Dommen viser at selv etter dagens fastlandsregler, må man gjøre vanskelige vurderinger og at ikke alt automatisk faller bort, slik Gytri antyder.
Etter det gamle reglementet under Store Norske/Svalbard Samfunnsdrift var praksis dessuten langt mindre firkantet og mer basert på normalt skjønn og sunn fornuft. Dette virker det som om Gytri (og myndighetene ellers) enten har glemt, eller ikke ønsker å ta stilling til?
Men. Hvis Gytri nå faktisk bidrar til å skape mer klarhet i hvordan slike gamle saker skal behandles, så er det i alle fall bra for fremtidige generasjoner. Men det gjenstår å se.
Vi avslutter i alle fall med å be Gytri ta det litt med ro i debatten inntil vår siste søknad er ferdig behandlet i Longyearbyen lokalstyre, og kanskje hos politikerne.
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.
