Ikke en kulisse, men et næringsliv i front

Redaktøren spør hva Longyearbyen er nå, når gruvedriften ved Gruve 7 snart tar slutt. Svaret er enkelt: Longyearbyen er fortsatt et ekte, levende samfunn – og reiselivet er en del av det.

Reiselivet i Longyearbyen er ikke en ureflektert kommersiell motorvei. Vi er profesjonelle, kunnskapsbaserte aktører som jobber målrettet med sikkerhet, naturforståelse og bærekraft. 

Vi utdanner guider, setter standarder, og er selv pådrivere for vern av sårbar villmark og helhetlig reisemålsutvikling. Vi er ikke «minneutvinnere» for sosiale medier. Vi er kulturbærere og formidlere av stedets historie. Vi bidrar til levende hus, åpne restauranter, kulturtilbud, bolyst og tilhørighet. 

Å redusere vår rolle til kulisse for turisters Instagram-kontoer er en foreldet fortelling som ikke speiler virkeligheten på bakken.

Ny identitet er ikke en svakere identitet 

Longyearbyen har lenge vært mer enn en gruveby. Vi er et mangfoldig, kunnskapsbasert og fremtidsretta samfunn, og reiselivet har vært en viktig drivkraft i denne utviklingen.

Vi i næringen ønsker ikke å dominere – vi ønsker å bidra. Sammen med andre aktører vil vi skape en bærekraftig og inkluderende fremtid for byen vår.

Det vi trenger nå, er ikke å bli mistenkeliggjort, men anerkjent som en del av løsningen.

Endring er vondt, men rommer også muligheter 

Avviklingen av Gruve 7 er en tung milepæl. Vi kjenner alle på vemodet når en epoke går mot slutten. Det er ikke bare arbeidsplasser som forsvinner, men også en livsform, en identitet og en viktig del av Longyearbyens sjel.

Men vi kan ikke bli stående i sorgen. Vår felles oppgave er å bære historien videre, med respekt og stolthet.

Vi i reiselivet ønsker ikke å ta over – vi ønsker å ta med oss, hedre og verne byens historie. Vi vil løfte frem fortellingene fra gruveepoken, gjøre dem synlige, levende og stolte slik at de som kommer etter alltid vet hvor vi kom fra. Longyearbyen skal ikke bli en kulisse. Den skal være et levende samfunn der fortid og fremtid går hånd i hånd.

Det er ikke krise. Det er vemod, respekt, omstilling, endring og mulighetsrom.

Det er Longyearbyen – stedet som alltid formes av de som til enhver tid lever her.